I månedsskiftet september/oktober var Håkon Lunde og Anita Lenes på reise i Nepal og i den forbindelse ønsket vi å besøke skolen. Vi ble hentet på hotellet den 2. oktober av sjåføren og rektoren på Kailash Bodhi School, Karma Chozom. Vi hadde på forhånd uttrykt at vi ikke ønsket noe som krevde ekstra av deres tid og energi. Vi ville bare besøke dem og se hvordan det sto til med dem etter jordskjelvet. Få snakke med dem og se hvordan livet var nå som de har gjennomgått en stor prøvelse.
Vi burde visst bedre. Det forsto vi når vi kom frem til skolen og alle elevene sto oppstilt og klappet når vi ankom. Å få besøk av Norge, deres støttespillere, var stort og det var stas. Håkon var tydelig berørt over å se at elevene var trygge og uskadde og for arbeidet de hadde lagt ned i vårt besøk- noe han uttrykte til elevene han fikk snakke med før vi gikk på Karma Chozoms kontor.
Mange måneders uvisshet og bekymring var kommet til veis ende- for som han sa så var det å se det med egne øyne at skolen sto oppreist, at elevene kunne undervises og at det var gått godt med de alle, fysisk i alle fall, det som betød noe. Nyhetene hjemme i Norge har ikke fulgt opp i ettertid i særlig grad om hva dette har betydd for dagliglivet til Nepalesere, hvilke utfordringer de har hatt og hva dette har gjort med folket. For oss var det viktig å få høre hvordan elever og lærere har hatt det i tiden etter skjelvet.
Det første de gjorde etter skjelvet var å åpne skolen igjen- for lærerne. De brukte en uke på å snakke sammen for å bearbeide de traumatiske opplevelsene de hadde hatt og for gjøre seg klare til å ta imot elevene som kom en uke etter skjelvet. Da begynte de med halve dager. De fokuserte ikke så mye på undervisning, men på å la barna få snakke og dele om det de følte og hvordan de hadde det. For de minste barna foregikk dette gjennom lek. De snakket, sang og lekte seg gjennom til de var klare til å gjenoppta undervisningen.
I lang tid etter det store skjelvet har det vært hyppige etterskjelv og dette gjorde barna utrygge- så de har hatt mange evakueringsøvelser. Etter 5 ganger var alle istand til å løpe i riktig retning og til riktig sted. De har gjort skolen lett å tømme raskt og enkelt. Ved å fjerne rekkverk og bygge ekstra trapper er adgang og utgang lett tilgjengelig. Det viktigste var å gjøre barna trygge på at de kunne være i skolebygningen. Dette gjaldt første etasje i skolebygningen- 2 etasje var såpass skadet at det opplevdes utrygt å være der for elevene. For å ha tilstrekkelig klasserom som kompensasjon for 2 etasje er det satt opp en provisorisk bygning i skolegården med bølgeblikktak og vegger uten vinduer. De har gjort mange kosmetiske grep for at elevene skal føle at skolen er trygg, og den er det, men sannheten er også at den vil ikke kunne tåle et nytt skjelv. Spørsmålet er om de skal rive ned og bygge en skole som er forsterket mot jordskjelv eller om de skal fortsatt bare ta kosmetiske grep. Det er selvsagt et økonomisk spørsmål- siden en forsterket bygning vil koste mer enn å reparere på det som allerede eksisterer. Karma Chozom forteller oss at det er geologer ved Cambridge som har opplyst om at det vil garantert komme et nytt skjelv. Uten at de kan si noe om når. Det er en tektonisk plate som er fastlåst og på et tidspunkt vil løsne og det er på bakgrunn av denne rapporten at de tenker at det er nødvendig å forsterke bygningen mot jordskjelv.
Det aller viktigste vi tok med oss den dagen var at alle var fysisk uskadde, og at de gjør så godt de kan med å fortsatt leve det livet de kjenner. På tross av alle utfordringene som har kommet i kjølvannet av jordskjelvet. Flere lærere mistet alt de eide, husene deres var rasert. Men skolen var i stand til å kunne gi de et lite bidrag for å reise nytt hus til de og med dette bidraget fikk de startet på byggingen.
Karma Chozom sendte med oss en rapport hun har skrevet om opplevelsene av jordskjelvet og arbeidet med å reparere og gjøre istand til å undervise igjen. Denne rapporten kan du lese ved å trykke her. Totalt sett er det nå 2250 elever ved Kailash Bodhi Shcool og de er fordelt på fire skoler. I Jumla er elevantallet 700, Manali 150, Simikot 400 og ved skolen i Kathmandu er det 900 elever. I tillegg til oss i Norge så har de støttespillere fra Østerrike (de er ved skolen i Manali), New Zealand (de støtter skolen i Jumla), Tyskland (de sponser skolen i Simikot) og vi har da skolen i Kathmandu. Vi foreslo for Karma Chozom å tilby sponsorer i Norge å besøke skolen til neste år- helst i september. Datoen som passer best for de vil de komme tilbake til, siden skoleåret blir lagt opp etter festivalene Dashain og Tihar som igjen vil bli fastsatt datoer for i april. Dette er en prosess for astrologer og det er ingenting annet å gjøre enn å vente, men da er det sagt: vi vil arrangere en reise til Nepal i perioden september/oktober. Sponsorer bestiller selv reise, men vi vil arrangere datoer for besøk på skolen og ved klosteret. Flere detaljer vil bli gitt i tiden som kommer, men om du synes det ville vært fint å få se og hilse på elevene så er det som sagt muligheter for dette i tidsrommet september/oktober. Vi vil takke dere som sendte ekstra penger til skolen der nede- de ble sendt uavkortet i juni til skolen. Og reparasjoner har forløpt til ca kr 100 000,- for skolen i Kathmandu så de kommer godt med.