Da vi ankom Kathmandu fredag 9. november, var det en hinduistisk høytid og skolen var stengt frem til onsdag 14. Skolen var derfor tom for elever da vi besøkte den lørdag sammen med rektor Karma Chozom. Det ga oss anledning til å inspisere skolen og samtale om utviklingen og problemer fremover. Forsamlingshallen som ble bygget med støtte fra NORAD i 2004, har plass til ca. 500 og virker meget hensiktsmessig. I underetasjen under forsamlingshallen er det blitt plass til 5 klasserom der førskoleklassene holder til. Klasserommene er enkle. Men elevene har selv fått i oppgave å utsmykke veggene. Og her er det konkurranse mellom paralell-klassene. Det bidrar både til et trivelig og mer fargerikt miljø og til å utvikle kunstneriske evner hos elevene.
Skolen har fått et utmerket renseanlegg for vann, takket være en donasjon fra en sveitser som hadde besøkt skolen etter trekking i Himalaya. Internatbygningen vil få et tilsvarende renseanlegg, takket være en gave fra en tysker. I internatbygningen som ligger separat fra skolen, er det plass til 130 elever. Her er og et klasserom for data undervisning med 16 computere som skolen har fått i gave fra en annen tysk giver.
Skolen i Kathmandu har nå vel 850 elever fordelt på 26 klasser og 42 lærere, hvorav noen er på deltid. Elever som kommer fra familier som har råd til det, betaler 3.300 nepalesiske rupier (tilsvarende 300 kroner) i året i skolepenger. Dette ligger godt under det som ellers er vanlig ved private skoler i Kathmandu-området. 42 av elevene får støtte fra den lille tyske foreningen vi har kontakt med. For 90 av elevene er det en amerikansk forening som betaler skolepengene. For de øvrige, inklusive de 130 internat-elevene, er det vi som dekker utgiftene. Vår støtte har således vært helt avgjørende for skolens økonomi og drift. Det gjelder spesielt skolens mulighet til å ta inn ubemidlete elever fra landsbyene i fjellområdene.
Skolen i Jumla som ble startet 17. mai i fjor, har nå allerede 4 klasser og over 100 elever. Det var fint at vi fikk kjøpt tomt til skolen i fjor, og at NORAD har godtatt at vi brukte av de ubenyttete pengene fra NORAD til tomtekjøpet. Tomteprisen er siden den gang steget med 30-50% i Jumla etter at veien ble ferdig i april i år. Veien er riktignok svært primitiv og lastebilene bruker 3-4 dager på 195 km. Veier i Nepal er i det hele et kapittel for seg. Karma Chezom fortalte om de 4 møtene hun hadde hatt med maoist-geriljaen før de godtok skolen. De var i utgangspunktet negative fordi de var imot private skoler. Men da de forsto at skolen først og fremst skulle tilgodese barn av fattige landsbybeboere, snudde de. Så krevde de en tributt på 20.000 rupier. Karma Chezom hadde allerede måttet betale 40.000 rupier til myndighetene for å få skolen registrert, og forklarte at det hadde vi ikke mulighet til. Kravet ble så senket til 10.000, og maoistene gikk med på at det kunne betales i avdrag. Enden på det hele ble at vi betalte det første avdraget på 1.000 rupier, og siden ikke har hørt noe mer om saken. Maoistene har nok forstått at skolen arbeider for det som nok og er deres egentlige mål: å bedre undervisningsmulighetene for den underpriviligerte del av befolkningen. Men folk i Jumla var sterkt preget av frykt. Og Karma Chezom undret seg etterpå at hun hadde vært så fryktløs i møtene med dem. Da maoistene hadde besøkt skolen i Kathmandu, hadde hun sagt til dem at hun godt kunne forstå at det var behov for en revolusjon i Nepal, men hun kunne ikke forstå at de kunne drepe mennesker. Utviklingen nå bekrefter at vi gjorde rett ved å satse så tidlig på å etablere skolen i Jumla, og at dette er med på å fremme fredsprosessen i Nepal.
Tidligere i høst hadde Karma Chezom reist til Humla som er det tynt befolkete distriktet lengst nordvest i Nepal, med tanke på å opprette en skole også der. Dette skjer i samråd med Olav Myrvold og organisasjonen Developmental Funds. Det er mulig at finansieringen av en skole her kan skje med midler EU har avsatt til hjelp til områder som er svekket gjennom krig eller borgerkrig. Humla er så avsides som man kan komme i Nepal: først en reise med buss over natten til Nepal Ganj, og så med en ukentlig avgang med et lite fly til Simikot, det administrative senter i Humla der det er en liten flystripe. Reisen hadde tatt 10 dager, men var vellykket. Alt lot seg ordne. Hun fikk godkjennelse av de lokale myndigheter og hadde allerede leiet lokaler til skolen. Med seg hadde hun en lærer ved Kailash Bodhi School i Kathmandu som er fra Humla og vil påta seg ansvaret ved å drive skolen i vår regi. Det er viktig at han er fra Humla og har slekt og røtter der. Humla er så avsides at det er vanskelig å få lærere til å slå seg ned. Den offentlige skolen som er i Humla, fungerer derfor bare 4 måneder i året.
Lama Gondup har opprettet et nonne-kloster som nå har 45 nonner – hans begrunnelse var at han trengte nonnene til å be for skolen. Nonnene får underhold fra en fransk organisasjon. I 2005 fikk han kjøpt tomt til å bygge et kloster for dem. Og søndag var vi på utflukt til denne byggetomten. Den vil gi rom til 60 nonner og ligger vakkert til ved foten av en liten ås. Etterpå fikk vi lunsj som nonnene hadde laget til oss. Både denne lunsjen og de to andre vi fikk i forbindelse med våre besøk ved skolen, var meget delikate og vel tillaget.
Torsdag den 15. november var elevene tilbake, og vi kunne besøke skolen. Det var en gripende velkomst med 800 barn oppmarsjert på skoleplassen. Skoleorkesteret spilte og en hel klasse med fløytister. Elevene gjorde gymnastiske øvelser. De leste en bønn på Sanskrit og de viktigste nyheter fra dagens aviser ble lest opp. En slik morgen-oppstilling har de to dager i uken. Siden fikk vi te på kontoret og møtte noen av lærerne og bestyreren av internatet. Vi hadde med et leksikon på engelsk på 29 bind til skolens bibliotek. Det var en vellykket gave. Vi besøkte så en del av klasserommene og hilste på elevene. Det som overalt gjorde inntrykk på oss, var den gode stemningen og den naturlige hjerteligheten vi kunne registrere. Elevene gjør det da og meget godt på alle måter. Av de 31 elevene som avla avgangseksamen etter 10. klasse ved nasjonal prøve i år, fikk 7 utmerkelse og de øvrige kom i 1. divisjon av 3 mulige. Det bringer dem helt på toppnivå blant nepalesiske skoler. Elevene utmerker seg også på andre måter, og vi fikk se en hel liten samling pokaler.
Etter lunsj hjemme hos Karma Chezom var det et lite kulturelt program for oss i forsamlingshallen. Det ble holdt taler, og vi har vel neppe noen gang følt oss så beæret. Det gripende ved dette var at det var uttrykk for en dypt følt takknemmelighet på grunn av hva vi her har vært med på å skape for alle disse barn og lærere i Nepal. Det er en takknemmelighet og en beæring som vi derved har fått til oppgave å bringe videre til alle dere her i Norge som er med å støtte skolen. Det kulturelle programmet besto av korsang ved et par av klassene. Så fulgte tibetansk, og nepalesisk folkedans i flotte kostymer. Som avslutning fikk vi et moderne dansenummer: 6 gutter i militære kamuflasjedrakter og 6 piker i moderne klær med relativt korte skjørt. Det var en glitrende elegant oppvisning utført med utsøkt humor som ville ha fått applaus på en hvilken som helst europeisk revyscene. Ungdom som kan fremstille militære på en slik måte i et land herjet av borgerkrig, gir tro på Nepals fremtid
Fredag før avreisen hadde vi et møte med ambassaderåd Kikkan Haugen og Elin Gjerdrem, som steller med undervisning og skolesaker ved den norske ambassaden i Kathmandu, der vi fortalte om utviklingen ved skolen. Møtet foregikk i en meget god atmosfære, og vi fikk inntrykk av at ambassaden gjerne vil følge opp med råd og kontakt.
Som dere forstår, var dette en særdeles positiv reise som har gitt oss den gledelige oppgave å overbringe dere alle en hjertets takknemmelighet fra alle ved skolen
Med hilsen fra Styret.01