Nyhetsbrev juli 2010

Hele rapporten er på 44 sider og på engelsk (noe vi er svært glad for fordi den kan brukes utenfor Norges grenser). De som er interessert kan laste den ned på vår nettside www.kailashskolen.com .

Vi har hele tiden hatt inntrykk av at skolen har gjort en svært god jobb – egenskapene til Lama Gondup, Karma Chozom, lærere, stemningen på skolene, eksamensresultatene, de kulturelle programmene med oppvisninger, deres egne rapporter – men det er jo vanskelig å skaffe seg et fullstendig inntrykk av alle sider av virksomhet og resultater uten en slik undersøkelse som Dagny Fosen har gjort med innsamling av materiale, besøk av skolene, samtaler med offentlige instanser, foreldre osv, osv.  Og selvfølgelig: Dette får en langt større troverdighet i og med at det er gjort av en uavhengig, upartisk person på grunnlag av en meget grundig undersøkelse. Derfor er det svært gledelig at hennes resultater er så udelt positive.

Av samtalene hun har hatt med de offentlige representanter for skolevesenet i Kathmandu og Jumla, fremgår at de ser på skolene som modeller både hva angår administrasjon og resultater. Med sin bakgrunn fra arbeidet for UNICEF i Nepal kan Dagny Fosen sammenlikne skolenes innsats med rådende målsetninger for de store bistandsorganisasjonene, UNICEF og Redd Barna, og skolemyndighetene i Nepal. Med sin satsning på en kombinasjon av den nasjonale læreplan i moderne fag og undervisning i elevenes tibetanske morsmål og kultur har Kailash Bodhi School faktisk vært en foregangsskole. Denne kombinasjon av morsmålsundervisning og styrking av lokal kultur med den nasjonale læreplanen er nå i ferd med å komme mer og mer i siktelinjen for undervisningsopplegget i Nepal. I og med befolkningen i Nepal består av et stort antall minoritetsgrupper med forskjellig språk og tradisjonell kultur, er dette en gedigen oppgave som er en viktig del av bestrebelsene på å skape et harmonisk fellesskap. For oss er det her ekstra gledelig at Kailash Bodhi School her fremtrer som en foregangsskole.

Skolene gir tydeligvis en bedre undervisning og har en mer engasjert stab og lærere enn de fleste andre skoler, selv før man tar med hva skolen betyr for barnas og deres familiers forhold til eget språk, kultur og tradisjon. Det er fint at skolen i tillegg til barn fra tibetanske minoritetskulturer og andre folkegrupper med liknende kulturell tradisjon også tar inn barn fra Hindu-kaster og kasteløse. Ved siden av å gi disse, og særlig de kasteløse, en unik mulighet er det flott for elevene og skolene med et slikt mangfold. Det synes gjennomgående å være en svært klok og god tankegang bak hvordan elevene og skolehverdagen er lagt opp; også dette at foreldre inviteres til å komme og spise lunsj med elevene og dermed får delta mer i barnas skolehverdag – noe som må være varmende ikke minst for foreldre som selv er analfabeter og nå får se hva barna deres lærer.

Det er flott at så mange av disse barna ikke bare får større muligheter i livet når det gjelder utdannelse, dannelse, arbeid, osv., men i tillegg kan spille en positiv rolle for sine familier og sin kultur-gruppe, slik det kommer frem gjennom Dagny Fosens undersøkelse og samtaler med foreldrene. Her nevner hun eksempler på hvorledes foreldre som selv er analfabeter, har fått tilgang til sin egen skriftlige tradisjon ved at barna lærer å lese og skrive tibetansk på skolen. Her er Kailash Bodhi School blitt en viktig ressurs for å virkeliggjøre dagens offentlige nepalesiske skoles planer om økt morsmåls- og kulturundervisning for de tibetansk-kulturelle folk i Nepal. Og siden disse befolkningsgruppene har vært underpriviligerte, er dette samtidig en viktig del av arbeidet med å omskape det borgerkrigsherjete Nepal til en harmonisk nasjon.

Dagny Fosen tar og opp spørsmålene omkring de elevene som slutter ved skolen. Hvert år er det ca. 40 elever som slutter. For en del er dette naturlig avgang ved at de etter 10. klasse tar avsluttende eksamen SLC som er en offentlig eksamen i Nepal. I år er det faktisk 62 elever som går opp til SLC ved skolen i Kathmandu. Men der elevene slutter av andre grunner, er dette selvfølgelig en utfordring for skolen. De av foreldrene som har råd til det, betaler skolepenger, men dette ligger på et betydelig lavere nivå enn det som ellers er vanlig ved private skoler i Karhmandu. Ca. halvparten av elevene kommer fra fattige landsbyfamilier, og for disse er, ifølge Lama Gondup, støtten fra vår forening av helt avgjørende betydning. Når det gjelder de som avslutter skolen etter vellykket eksamen, ville det i mange tilfeller være ønskelig a hjelpe disse videre til høyere utdannelse. Vi forsøkte for noen år siden å bidra med stipend til dette, men måtte legge det på hyllen på grunn av manglende ressurser. Dette er en sak vi skulle ønske å kunne følge videre opp. I år har vi hjulpet en særlig begavet elev som har fått stipend til å studere ved et universitet i Russland.

Dagny Fosens rapport kom først i januar i år og kom således ikke med i vår søknad til NORAD om støtte til å bygge skole i Jumla for år 2010. Vi tok dette opp i etterkant med NORAD og i vår anke på avslaget om støtte for 2010, men uten at dette førte frem. Det var beklagelig fordi vi ser det som svært viktig å følge opp etableringen av skolen i Jumla ikke minst med tanke på fredsprosessen i Nepal. Vi kommer selvfølgelig til å følge dette opp med ny søknad for 2011. Skolen i Jumla hadde 288 elever, og har nok nå tatt inn flere. Planen er å bygge en moderne skole med 17 klasserom som skal dekke undervisning frem til 10. klasse.

Gruppereise til Nepal for å besøke skolen til høsten
Vi planlegger å arrangere en gruppereise for å besøke skolen i Kathmandu til høsten. I Nepal er det en hindu-festival med lang ferie slik at skolen er stengt i tiden 14. oktober til 12 november. Besøket ved skolen i Kathmandu er jo da det viktigste, og de vil sikkert også arrangere et kulturelt program for oss der elevene til medvirke både med musikk, sang, dans og teater. Vi vil – som vi gjorde i 1997 – også besøke Nepals nest største by Pokhara med praktfull utsikt mot Himalayas tinder. Dessuten ligger det 3 gamle bykjerner i Kathmandu regionen som er vel verdt besøk. Vi vil bo på et gjestgiveri i tilknytning til et stort tibetansk kloster like ved den store stupaen i Bouddha som for tibetanerne er et av de aller helligste steder. Det er en stor opplevelse å blande seg med alle tibetanerne som går rundt stupaen og mumler sine mantraer hver morgen. Dessuten vil de som er interessert kunne få med seg en liten trekking-tur med sherpaer, mens andre vil kunne besøke nasjonalparken i lavlandet med tigere og elefanter, eller ta en flytur for å se nærmere på Mount Everest og andre av Himalayas tinder.

Vi tenker oss en tur på ca. 10 dager i tidsrommet 8 – 21. november, og at prisen vil ligge på 11.000-12.000 kroner. Håkon Lunde vil stå for opplegget. Vi ber om at de som kan være interessert tar kontakt med ham i løpet av juni måned. Han kan nåes på telefon 92430877, e-mail hjolunde@online.no , eller adresse: Fosnesv. 19, 3160 Stokke.

Vi minner om vår nettside www.kailashskolen.com

Med vennlig hilsen og ønske om en god sommer fra
Styret