Siden skolen ble startet og vår forening ble dannet i 1989, har skolen vokset jevnt og omfatter nå 4 skoler (hovedskolen i Kathmandu, i Jumla og Simikot i Nepal, og i Manali i India) og har i alt ca. 1.500 elever. Som det fremgår av den omfattende og grundige evalueringsrapporten som vi har lagt u på vårt nettsted, fungerer skolen svært godt og fyller et meget viktig behov i Nepal. Den har vært en foregangsskole når det gjelder undervisning i morsmål. Nepal har flere minoritetsfolk, og når det gjelder vår skole, er det undervisningen i tibetansk som utgjør morsmålsundervisningen. Slik kan vi og støtte tibetansk kultur og bidra til at denne blir bevart, uten å komme i konflikt med Kina. Vi har lagt ut en artikkel om undervisningssituasjonen i Himalaya-regionen som er skrevet av rektor ved vår skole. Den viser hvilke grunnleggende behov skolen dekker i dette området som burde stå sentralt i vår interesse både av miljømessige og kulturelle grunner.
Vi har derfor gode grunner til å være stolte over hva vi har vært med på å bygge opp. I denne sammenheng er de bidrag vi har kunnet gi, vært beskjedne. Skolen har vært drevet ut fra strenge moralske og økonomiske prinsipper, og hver krone er kommet til gode. Vår forening har jo heller ikke hatt administrasjonsutgifter, til forskjell fra svært mange andre bistandsorganisasjoner.
Skolen har således vokset og utviklet seg på en beundringsverdig måte. Det samme gjelder imidlertid ikke vår forening. Og flere av oss som var med fra begynnelsen har nå begynt å trekke på årene. Derved er det oppstått en krise. Vi har de siste årene brukt å sende kr. 100.000 hvert kvartal. Men nå i juni maktet vi bare å sende 85.000 kr., og da var kassen bunnskrapt, slik at vi måtte meddele skolens rektor at vi i fremtiden neppe vil kunne sende så god hjelp som tidligere.
Vi måtte jo forutse en slik utvikling, men håpet blant annet på at NORAD kunne komme mer inn i bildet, når man så hvor verdifullt prosjektet var. Derfor var det et hardt slag for oss da vi i fjor fikk NORADs endelige avslag på støtte til bygging av skolen i Jumla. Begrunnelsen for avslaget gjaldt jo ikke skolen, det ga ikke evalueringsrapporten grunnlag for, men vår støtteforening. Det var ifølge den begrunnelse vi fikk ”tvil i NORAD om norsk partners merverdi”. Siden vi har fulgt opp dette i 23 år uten problemer, er det vel vår alder NORAD her sikter til. Og her må vi jo gi NORAD rett. Derfor må vi bare håpe at vi skal kunne engasjere nye generasjoner og yngre krefter i dette bistandsarbeidet som har gitt så strålende resultater, og som i den grad fortjener videre støtte.
Det var en stor trøst for oss i fjor at en liten tysk forening vi samarbeider med, ikke minst ved hjelp av den flotte evalueringsrapporten vi hadde fått, fikk støtte av den tyske stat til å bygge en skole i Simikot, den siste skolen Kailash Bodhi School har etablert like ved grensen til Tibet. Denne skolen ble som vi tidligere har skrevet, ferdig og innviet i høst. Vi håper selvfølgelig at Kailash Bodhi School kan få ytterligere støtte fra Tyskland. Men foreløpig er dette helt i det blå, så vi må satse på hva vi kan gjøre her i Norge for å fortsette vår bistand og bygge den ut videre.
Pga den økonomiske vanskelige situasjonen ønsker vi i styret å komme med en oppfordring til alle våre medlemmer: kan det være mulig å øke de månedlige utgiftene med egenønsket sum, evt legge inn et engangsbeløp som et ekstrabidrag? Vi ønsker også å oppfordre alle våre medlemmer til å hjelpe oss med rekruttering av nye medlemmer ved å snakke varmt om foreningen og skolene i Nepal. Vi har ønske om å samle sammen en arbeidsgruppe som kun kan jobbe med rekruttering av nye medlemmer og ellers støtte til foreningen, ta kontakt med oss om du vil bidra i en slik arbeidsgruppe! All kommunikasjon kan foregå på epost slik at møter og reising nødvendigvis ikke trenger finne sted. Ta kontakt med oss om du kan tenke deg å lede denne gruppen eller om du ønsker å være et ”vanlig” medlem som kan bidra med tanker og ideer.
Med hilsen fra styret og ønsker om en god sommer.