Ifølge vår utviklingsminister Erik Solheim som var det første utenlandske statsråd som kom til Nepal etter revolusjonen, er utviklingen i Nepal ”den mest spennende demokratiprosessen i verden i dag.” Det handler ifølge Morgenbladets reportasje ”om en konge som gir makten tilbake til parlamentet etter 19 dager med massedemonstrasjoner, maoistgeriljaen som er klar for fredsforhandlinger etter ti år med borgerkrig og politiske partier med tynnslitt tillit som nå kaster seg på det nye folkekravet om en grunnlovsforsamling..”
Selvsagt er det mange skjær i sjøen fremover. Og landet står overfor store uløste oppgaver. Men det som gir virkelig håp er at flere yrkesgrupper som journalister, lærere, radioreportere og andre har gjort en imponerende innsats – til tross for personlig risiko – ved å informere folket og samle det til felles innsats. Derved er folket blitt en maktfaktor i dagens Nepal. Og slik er grunnlaget lagt for en konstruktiv, demokratisk nasjonsbygging.
Kailash Bodhi Secondary School
Skolen i Kathmandu fungerer utmerket. Den har nå 850 elever, hvorav 130 bor på internatet. Skolen har 35 lærere og et øvrig personale på 15. Undervisningen holder stadig et meget godt nivå. 95 % av elevene besto den offentlige eksamen etter 8. klasse (ved de statlige skoler er strykprosenten ofte langt over 50 %). Det var 14 elever som avla avgangseksamen etter 10. klasse med gode resultater. Skolen har fått et meget godt renommé i Nepal. Et tegn på det er at skolens rektor Karma Chozom ble valgt inn i et råd for provinsen Karnali.
Både lærere og elever har nok vært sterkt engasjert i den politiske utviklingen som er skjedd (avislesning er en del av undervisningen), selv om politisk agitasjon har vært bannlyst ved skolen: ”Dersom vi ønsker et sunt samfunn og en bedre fremtid, la oss holde volden borte fra skolen. La oss ikke engasjere barna i aktiviteter som ikke hører hjemme på en skole. La dem lære, vokse og bestemme for seg selv.”
(Slik jeg siterte skolens rektor i forrige nyhetsbrev).
Den nye skolen i Jumla
Opprettelsen av den nye skolen i Jumla ble forsinket på grunn av generalstreiken. Men i mai reiste Karma Chozom dit og satte det hele i gang. De leide lokalene er reparert. Skoleuniformer, bøker og annet utstyr er fløyet inn fra Kathmandu. Som nevnt i forrige nyhetsbrev har hun hatt positive samtaler med distriktsmyndighetene som nettopp ønsker en slik skole velkommen. Denne gang hadde hun i tillegg to samtaler med representanter for maoist-geriljaen. Og 17. mai ble skolen åpnet med 30 elever som første skoleklasse. Vi har fått de første bildene. Det er opprettet egen konto for skolen i Bank of Kathmandu. Vi har så langt overført 40.000 kroner til den fra vår forening som dekning for de foreløpige utgifter.
Alt er således nå i god gjenge unntagen den langsiktige finansiering. I forrige nyhetsbrev skrev jeg: ”Det som ikke er helt klart er finansieringen av skolen i Jumla. Det var dessverre ikke anledning til å få overført de 165.000 Kr. NORAD hadde bevilget til dette formål i 2005 (og som ikke kunne brukes da p.g.a. den sikkerhetsmessige situasjonen) til neste års budsjett, og vi er derfor avhengig av NORADs velvilje når det gjelder vår søknad om dette for 2006. Vi ser imidlertid på dette som særdeles viktig. Karnali-provinsen er den av Nepals provinser som har vært mest tilbakeliggende og her ligger noe av roten til maoistopprøret. Å opprette en skole i Jumla i regi av Kailash Bodhi School nå er direkte fredsskapende. Dette er rett handling til rett tid. Og da må vi bare håpe at nødvendig støtte kommer.”
Vi fikk innvilget støtte fra NORAD på Kr. 148.000 til skolen i Jumla for 2006. Men så langt har ikke våre saksbehandlere i NORAD villet utbetale disse pengene. Vi har derfor foreløpig måttet dekke utgiftene til etableringen av skolen i Jumla ved egne midler
Vi har vært klar over at opprettelsen av skolen i Jumla innebærer en utvikling der to små fadderforeninger som våre neppe vil ha ressurser til å følge opp. Men samtidig har vi sett hvor viktig dette er, og hvilket verdifullt potensiale Kailash Bodhi School er i dagens Nepal. Utviklingen nå har gitt oss rett. Dette er i sannhet rett handling til rett tid. Og da må vi ha grunn til å tro at skolen etter hvert vil få den støtte den trenger.
I et foredrag i Oslo i desember fremhevet den kjente nepalesiske redaktøren Kunda Dixit, som har vært en nøkkelfigur i den siste politiske utviklingen, at fjellfolkene i Transhimalaya som tidligere har vært nesten uteglemt, måtte få sin rettmessige plass i den politiske bevissthet i Nepal. Det er nettopp disse folkegruppene Kailash Bodhi School representerer. Skolen har utviklet et skoletilbud som ivaretar disse folkenes tradisjonelle verdier samtidig, som den gir fullgod undervisning i moderne fag. Her har skolen skapt en kompetanse som vil kunne være et viktig aktivum i fremtidens Nepal.
Hvorfor NORAD har stoppet utbetalingen til vår forening.
For året 2004 fikk vi et tilskudd fra NORAD på Kr. 290.000 til bygging av en forsamlingshall ved skolen i Kathmandu. Pengene ble utbetalt til egen konto vi har for dette 14.07 og overført til Kailash Bodhi School 20.07 med en renteinntekt på 47 Kr.
Rapport for 2004 med revidert regnskap for byggeprosjektet fra Kailash Bodhi School ble sendt til NORAD innen fristens utløp 31.05.05. I et brev fra NORAD 10.06.05 ble det krevet erklæring også fra norsk revisor. Jeg vedlegger kopi av mitt svar på dette brev. NORAD fastholdt imidlertid kravet om en norsk revisorerklæring. Og selv om han ikke var helt glad for det, var vår revisor Sven Rich. Åsvang villig til å gjøre det i dette tilfellet.
NORAD hadde et par innvendinger mot denne revisorerklæringen og forlangte en ny erklæring. Den viktigste innvendingen var at Åsvang hadde oppgitt renten på tilskuddet fra NORAD til 47 Kr., mens saksbehandleren i NORAD hevdet at den var Kr. 101,99, og at Åsvang følgelig hadde oppgitt feilaktige beløp i sin erklæring. Det andre ankepunktet var at regnskapet for byggeprosjektet dekket perioden juli 2004 til april 2005, mens NORAD ville ha et regnskap for året 2004 frem til 31.12.04.
Åsvang hadde vedlagt årsregnskapet for vår forening for 2004. Det er her det er oppgitt en renteinntekt på Kr. 101,99. Antagelig har vår saksbehandler festet seg ved dette og trodd det var av NORAD-pengene. Hvorledes han har kunnet misoppfatte dette, er meg en gåte. Jeg vedlegger regnskapet slik at dere selv kan se.
Jeg har så langt ikke villet be Åsvang om en ny revisorerklæring, fordi jeg har ment at misforståelsen når det gjelder rentebeløpet, burde kunne oppklares på en enklere måte. Forholdet er at dersom renteinntekten på penger bevilget av NORAD overstiger 100 Kr., skal beløpet returneres til NORAD.
Da NORAD stoppet utbetaling av bevilgete penger da vi trengte dem til etableringen av skolen i Jumla, var det som et slag i ansiktet. Jeg kunne jo gjerne betalt dem Kr. 101,99 selv, men det ville jo ikke ha løst problemet. I stedet skrev jeg et brev 10. mai med konkrete spørsmål jeg ba om svar på innen vi tok saken opp i styret, og jeg skulle skrive dette nyhetsbrevet.
Det første spørsmålet var om utskriften fra banken, som jeg hadde gitt vår saksbehandler, var tilstrekkelig dokumentasjon på at renteinntekten på NORAD -kontoen var Kr. 47 som vår revisor hadde oppgitt. Det andre spørsmålet var om de krevde at vi skulle be Kailash Bodhi School splitte opp regnskapet slik at NORAD fikk det delt opp i henholdsvis utgifter for 2004 og 2005. Det tredje spørsmål var om de krevde at alle utgiftspostene i regnskapet for byggeprosjektet (som jeg vedlegger) skal omregnes i norske kroner. Jeg har ennå ikke fått svar på dette brev.
Jeg beklager å måtte gå slik i detalj. Men denne saken kan lett skade vår troverdighet, og det er derfor nødvendig å dokumentere saken for dere.
På styrets og skolens vegne vil jeg gjerne få takke dere alle for den støtten dere gir og ønske dere en riktig god sommer.
Vilhelm Schjelderup