Kailashskolene er oppkalt etter det hellige fjellet Kailash som ligger i Tibet. Kailashfjellet er et pilegrimsmål for blant annet hinduer, Bøhn (den opprinnelige filosofien/ religionen i Tibet) og buddhister.
Fjellfolket i Himalaya er tibetanere. De snakker tibetansk, og lever i den tibetanske kulturen.
Skolene ble opprettet primært for disse veldig fattige barna som står nederst på rangstigen, og som ikke har hatt noe skoletilbud. De har tradisjonelt levd i etnisk og geografisk isolasjon. Skolene gir barna en god og moderne utdanning, gir dem morsmålsundervisning, og undervisning i tibetansk tradisjon og kultur slik at de kan bære sin etniske arv med stolthet. Tibetansk kultur har et høyt utviklet skriftspråk som er i ferd med å forsvinne sammen med deres kultur og tradisjoner. Analfabetismen er fortsatt høy, særlig blant den eldre befolkningen. De kan ikke lese tibetansk filosofi, poesi og buddhistiske tekster som er skrevet på deres morsmål tibetansk. Det er derfor av uvurderlig betydning at barna lærer å lese og skrive tibetansk. Karma Chozom er rektor for alle de fire Kailash Bodhi Skolene.
NORAD laget en evalueringsrapport i 2010 i etterkant av støtten de har gitt til Kailash Bodhi Schools (KBS). (Les hele rapporten her). I rapporten kalles skolene for mønster skoler. Nepalesiske myndigheter kaller også skolene for modellskoler;
- Skolene har et høyt rennomme fordi elevene gjør det svært godt faglig. De er svært motiverte, og ligger helt i toppen på nasjonale prøver. Barna går ut av skolen med «exellent results» het det i rapporten den gang. Det er tilfelle også i dag. (Les mer om barnas resultater og skolens undervisningsopplegg i «Annual Reports» på nettsiden). Mange av barna ønsker å fortsette skolegangen, og ender på høyskoler og universiteter. Mange av disse drar så hjem til sine respektive landsbyer for å bidra med utvikling av landsbyen.
- Fordi skolen har et så godt rennomme søker høykaste hinduer barna sine inn på skolen, og betaler gode skolepenger. De tar også opp fattige, kasteløse hinduer. Fordi skolen tar opp elever fra flere folkeslag, blir skolen regnet for å være en konfliktnedbrytende skole.
- Skolenes verdigrunnlag har fokus på kunnskap, disiplin, medfølelse, samfunnsansvar, bærekraft og naturvern. De lærer om demokratiske prinsipper, og hvordan tjene menneskeheten. «I live to serve».
- Det går like mange gutter og jenter på skolene, og det er lite frafall av elever, hvilket er uvanlig i Nepal. Den tibetanske filosofien er ikke kjønns diskriminerende.
- Skolen får ikke statlig støtte. De får støtte i form av skolepenger fra de familiene som har økonomi til dette. Videre får de støtte fra fadderforeningen vår, og den tyske fadderforeningen, «Patenschulen». I tillegg får de gaver fra lokalbefolkningen.
Manali:
Den første skolen ble opprettet i Nord-India av Lama Gondup i 1988/89. Skolen ligger i Manali, i fjellene ved foten av Himalaya i delstaten Himacal Pradesh. Bakgrunnen var at barn av tibetansk kulturelle fremmedarbeidere i Nord-India var veldig fattige og ikke hadde skoletilbud. Lama Gondup hadde også et sterkt ønske om at dette skoletilbudet skulle ivareta tibetansk språk, kultur og tradisjoner. Rektor ved skolen var den da unge og nyutdannede læreren Karma Chozom. Hun ble i Manali fram til skolen i Kathmandu sto ferdig. Da flyttet hun tilbake til Nepal, og tok jobben som rektor og var ansvarlig for å bygge opp en god faglig skole der.
Antall elever er rundt 90-100, men noe variasjon fra år til år.
Kathmandu:
Vilhelm Schjelderup søkte om, og fikk penger fra NORAD til å bygge hovedskolen i Kathmandu. Søknaden ble innvilget, og skolen sto ferdig med to skolebygg og et internat i 1997. Skolen går opp til og med 10.klassetrinn. På skolen er det plass til omtrent 940 elever, og internatet har plass til omtrent 100 elever. Elevene som bor på internatet kommer fra grisgrendte strøk i fjellene i Himalaya, og fra Simikot og Jumla hvor de bare har klasser opptil 8. klassetrinn.
Skolen ble hardt rammet av jordskjelvet i 2015. Det ene skolebygget måtte rives, og skolen ble driftet i det gjenværende skolebygget og et provisorisk bølgeblikkskur. Det gjenværende skolebygget fikk mindre skader. Internatet ble ikke skadet. Søknad ble sendt NORAD for å reise nytt skolebygg, men ble ikke innvilget grunnet nye regler for støtte. Skolen tok opp et lån og fikk noe tilskudd av tyske myndigheter, og et nytt skolebygg ble åpnet i 2019.
Da fadderforeningen var på besøk i 2024 hadde skadene på det gjenværende skolebygget utviklet seg dramatisk, og kan nå ikke brukes.
Jumla:
Ligger i provinsen Karnali i Himalaya. Hovedstaden i regionen heter også Jumla, og har ca 9000 innbyggere. På skolen her er går det mellom 500-650 elever. De fleste elevene her kommer fra Mugu distriktet. Jumla ligger avsides i fjellene, og det tar ca 24 timer med bil på svært dårlige veier. Man kan også ta fly, men man kan risikere å vente i en uke på at værforholdene tillater flyging. Skolen ble etablert av Karma Chozom i 2006, i leide, svært provisoriske lokaler hvor vinden blåste tvers gjennom de glisne treveggene. Og i Jumla som ligger 2500 høyt er det kaldt, og vinden blåser alltid. Tenzing og hennes mann Tashi er ansvarlige for driften. Tenzing er lærer og søsteren til Karma Chozom, og et av barna som Vilhelm og Sidsel adopterte i sin tid. Tomt ble kjøpt i 1997 for penger fra NORAD, men ny skole ble først bygd i 2015 med støtte fra en gruppe kvinner fra New Zealand. Skolen ble ferdigstilt i 2019, ved hjelp av den tyske fadderforeningen «Pathenschulen». Skolen har plass til 650 elever. Tashi er fortsatt overlærer, og han og Tenzing gjør en glimrende jobb. Skolen fungerer veldig bra.
Simikot
Ligger i provinsen Humla, i omtrent 3000 meters høyde. Den ligger bare 3 dagers fottur fra Tibet, så herfra kan man gå til Kailashfjellet som skolene er oppkalt etter. Her ble skolen etablert i leide lokaler i 2008. En ny skole ble bygget i 2012 takker være Barbara Krahl og hennes tyske organisasjon «Pathenschulen» som vi samarbeidet med. Her er det plass til 450 elever. Det undervises opp til og med 8 klasse. De har ikke kvalifiserte lærere til 9. og 10 klasse. Elever som ønsker det og har mulighet for det kan fortsette på skolen i Kathmandu, og bo på internatet der. Skolen ligger veldig avsides i fjellene. Det tar 12 timer med buss fra Kathmandu til Nepalganj. Der tar man fly til Simikot, når værforholdene tillater det. Man kan risikere å vente i om lag 1 uke før det er trygt å fly. Det tar ca 1 time med helikopter eller småfly. Det finnes ingen vei opp til Simikot.