Det er mange som gleder seg til ny Nepaltur, så vi satser å få til en tur allerede okt/nov 2027. Som vanlig vil vi også arrangere en trekking i Annapurna sammen med «Top Himalayan Guides» for de som ønsker det. Det er bare å begynne å spare til denne uforglemmelige opplevelsen.

V i har også hatt en fin artikkel i Magasin 1, et lokalt tidsskrift for Tønsberg og Tolvsrød området.

Julespleisen gikk til innsamling til restaurering av det gamle skolebygget, og vi fikk inn beskjedne kr.7670. Vi har samme tema for sommerspleisen som nå er ute, og håper det går litt bedre denne gangen. Fint om dere deler Spleisen. Det er mye nød og elendighet ute i verden som konkurrerer om vår oppmerksomhet og penger, men det som er enestående med fadderforeningen er at vi jobber helt gratis, så hver krone går til skolene. Det er skoler som fungerer fint, og gir håp og ringvirkninger spesielt til den fattige tibetanske minoritetsbefolkningen. Restaureringen er som sagt før veldig viktig av mange grunner, de kan ta opp flere elever hvilket de har lærerkapasitet til nå. Ikke minst ønsker skolen å starte opp klassetrinn 11. og 12., hvilket gir de fattigste barna en mulighet til høyere utdannelse. Også de som bor i avsidesliggende landsbyer isolert oppe i Himalaya hvor analfabetismen er utbredt. Disse barna bor på internatet i Kathmandu. Restaureringen av skolebygget er hovedfokus nå, men det er fortsatt viktig å verve flere faddere

Tusen takk for din trofaste støtte, og ha en riktig fin sommer

Hilsen styret i fadderforeningen

v/ Anne-Marie Corcoran Simonsen

Ellers kan den stolte lektor for skolen i Katmandu, Karma Chozom, melde om strålende resultater for avgangselevene atter en gang. Av de 63 som kom opp i eksamen fikk hele 16 studenter A+, 33 studenter fikk A og 14 studenter fikk B+. Ikke rart de er stolte!

Kailashskolene teller nå i alt 2250 elever, fordelt på;
Jumla 700 elever
Manali (nord- India) 150 elever
Simikot 400 elever
Katmandu 900 elever

Dette er vi så stolte av å være en del av! Nepal er et av verdens fattigste land, og et jordskjelv hjalp dem ikke. Som kjent går det sakte med gjenoppbyggingen, også av skoler. Gjennom å være fadder i Kailashskolene bidrar vi sterkt til å ta vare på tibetansk kultur som er så viktig for verden. Blant annet så er bærekraft helt essensielt. De har en unik respekt for alt som lever, og har lang tradisjon på å ivareta natur ressursene. Når det gjelder likestilling, har menn og kvinner alltid vært likestilt i tibetansk kultur. Det er unikt, ikke minst i den delen av verden. Dette er verdier som er enormt aktuelle i vår tid. Det er også fristende å gjenta hvordan Kailashskolene er med på å bygge ned barrierer mellom befolkningsgruppene i Nepal. De fleste elevene tilhører jo den tibetanske minoritetsbefolkningen. Men fordi det er en skole med så godt renommé, fordi elevene gjør det så godt, er det mange høykaste hinduer som velger å la barna sine gå på en Kailashskole. Skolen tar som kjent også opp kasteløse hinduer. Alt dette og mer til står det mer om i evalueringsrapporten fra NORADsom dere kan finne på nettsiden vår.

Ellers arbeider vi i styret fortsatt med å få registrert oss i innsamlingsregisteret, samt at vi vil gjøre det lettere for fadderne å få trukket fra utgiftene på selvangivelsen.

Så arbeider vi med å få laget en ny brosjyre som står til den nye nettsiden vår, som ennå ikke er helt ferdig, men oppe og går.

Det er nå mulig å bruke VIPPS for å gi pengegaver til vår konto, enkelt og greit. Ellers er det alltid hyggelig hvis dere har innspill og gode ideer til styret, vi tar imot med åpne armer.

Så vil vi få ønske dere alle en riktig fin og solrik sommer!

Hilsen alle oss i styret.

Vi burde visst bedre. Det forsto vi når vi kom frem til skolen og alle elevene sto oppstilt og klappet når vi ankom. Å få besøk av Norge, deres støttespillere, var stort og det var stas. Håkon var tydelig berørt over å se at elevene var trygge og uskadde og for arbeidet de hadde lagt ned i vårt besøk- noe han uttrykte til elevene han fikk snakke med før vi gikk på Karma Chozoms kontor.

Mange måneders uvisshet og bekymring var kommet til veis ende- for som han sa så var det å se det med egne øyne at skolen sto oppreist, at elevene kunne undervises og at det var gått godt med de alle, fysisk i alle fall, det som betød noe. Nyhetene hjemme i Norge har ikke fulgt opp i ettertid i særlig grad om hva dette har betydd for dagliglivet til Nepalesere, hvilke utfordringer de har hatt og hva dette har gjort med folket. For oss var det viktig å få høre hvordan elever og lærere har hatt det i tiden etter skjelvet.

Det første de gjorde etter skjelvet var å åpne skolen igjen- for lærerne. De brukte en uke på å snakke sammen for å bearbeide de traumatiske opplevelsene de hadde hatt og for gjøre seg klare til å ta imot elevene som kom en uke etter skjelvet. Da begynte de med halve dager. De fokuserte ikke så mye på undervisning, men på å la barna få snakke og dele om det de følte og hvordan de hadde det. For de minste barna foregikk dette gjennom lek. De snakket, sang og lekte seg gjennom til de var klare til å gjenoppta undervisningen.

I lang tid etter det store skjelvet har det vært hyppige etterskjelv og dette gjorde barna utrygge- så de har hatt mange evakueringsøvelser. Etter 5 ganger var alle istand til å løpe i riktig retning og til riktig sted. De har gjort skolen lett å tømme raskt og enkelt. Ved å fjerne rekkverk og bygge ekstra trapper er adgang og utgang lett tilgjengelig. Det viktigste var å gjøre barna trygge på at de kunne være i skolebygningen. Dette gjaldt første etasje i skolebygningen- 2 etasje var såpass skadet at det opplevdes utrygt å være der for elevene. For å ha tilstrekkelig klasserom som kompensasjon for 2 etasje er det satt opp en provisorisk bygning i skolegården med bølgeblikktak og vegger uten vinduer. De har gjort mange kosmetiske grep for at elevene skal føle at skolen er trygg, og den er det, men sannheten er også at den vil ikke kunne tåle et nytt skjelv. Spørsmålet er om de skal rive ned og bygge en skole som er forsterket mot jordskjelv eller om de skal fortsatt bare ta kosmetiske grep. Det er selvsagt et økonomisk spørsmål- siden en forsterket bygning vil koste mer enn å reparere på det som allerede eksisterer. Karma Chozom forteller oss at det er geologer ved Cambridge som har opplyst om at det vil garantert komme et nytt skjelv. Uten at de kan si noe om når. Det er en tektonisk plate som er fastlåst og på et tidspunkt vil løsne og det er på bakgrunn av denne rapporten at de tenker at det er nødvendig å forsterke bygningen mot jordskjelv.

Det aller viktigste vi tok med oss den dagen var at alle var fysisk uskadde, og at de gjør så godt de kan med å fortsatt leve det livet de kjenner. På tross av alle utfordringene som har kommet i kjølvannet av jordskjelvet. Flere lærere mistet alt de eide, husene deres var rasert. Men skolen var i stand til å kunne gi de et lite bidrag for å reise nytt hus til de og med dette bidraget fikk de startet på byggingen.

Karma Chozom sendte med oss en rapport hun har skrevet om opplevelsene av jordskjelvet og arbeidet med å reparere og gjøre istand til å undervise igjen. Denne rapporten kan du lese ved å trykke her. Totalt sett er det nå 2250 elever ved Kailash Bodhi Shcool og de er fordelt på fire skoler. I Jumla er elevantallet 700, Manali 150, Simikot 400 og ved skolen i Kathmandu er det 900 elever. I tillegg til oss i Norge så har de støttespillere fra Østerrike (de er ved skolen i Manali), New Zealand (de støtter skolen i Jumla), Tyskland (de sponser skolen i Simikot) og vi har da skolen i Kathmandu. Vi foreslo for Karma Chozom å tilby sponsorer i Norge å besøke skolen til neste år- helst i september. Datoen som passer best for de vil de komme tilbake til, siden skoleåret blir lagt opp etter festivalene Dashain og Tihar som igjen vil bli fastsatt datoer for i april. Dette er en prosess for astrologer og det er ingenting annet å gjøre enn å vente, men da er det sagt: vi vil arrangere en reise til Nepal i perioden september/oktober. Sponsorer bestiller selv reise, men vi vil arrangere datoer for besøk på skolen og ved klosteret. Flere detaljer vil bli gitt i tiden som kommer, men om du synes det ville vært fint å få se og hilse på elevene så er det som sagt muligheter for dette i tidsrommet september/oktober. Vi vil takke dere som sendte ekstra penger til skolen der nede- de ble sendt uavkortet i juni til skolen. Og reparasjoner har forløpt til ca kr 100 000,- for skolen i Kathmandu så de kommer godt med.

Ellers vil vi oppfordre dere alle til å komme på årsmøte torsdag den 20. november 2014 kl. 19.00 i Storgaten 20, 2. etg.

Med de beste hilsener fra styret

Hovedskolen i Bouddha, Kathmandu, har nå passert 1.000 elever. Det var en stor opplevelse å besøke den i november i fjor. Og i nyhetsbrevet fra skolen får vi en meget positiv tilbakemelding om vårt besøk og hvorledes dette inspirerer dem: ”Although their frequent comings give us a strong impetus all the while but every visit seems to be new and magnificent.” I år er det ikke blitt noen felles reise for å besøke skolen, men vi håper det kan la seg realisere til neste år.

Elevene fortsetter å gjøre det utmerket til eksamen. Og de bidrar på en fremragende måte til den videre kulturelle utviklingen i Nepal. Kailash Bodhi School er nå blitt rangert som en av de beste institusjonelle skoler i Nepal. I alt omfattet oversikten 56 skoler, og Kailash Bodhi School ble rangert som nr. 14. Dette ble publisert i avisen ”Gorkhapatra” på den internasjonale undervisningsdagen. Med de beskjedne midler som har stått til skolens rådighet, er dette oppsiktsvekkende og en stor ære! At dette har vært mulig, skyldes et stort idealistisk engasjement. Og selvfølgelig: skolens ledelse har her vist stor dyktighet og godt omdømme. De har virkelig noe å være stolte av – og vi fordi vi har støttet dem!

Skolen i Jumla har nå ca. 500 elever, men må fortsatt fungere i provisoriske lokaler. Tenzing og hennes mann Tashi gjør her en glimrende jobb. Håkon Lunde og Gerd Borchgrevink har nå tatt kontakt med NORAD med tanke på å forsøke å legge til rette for en ny søknad om støtte til bygging av skole i Jumla. Skolen i Simikot oppe ved Kailash-fjellet og grensen til Tibet ble, som vi tidligere har skrevet, bygget for bistandsmidler fra Tyskland, takket være vår lille tyske søster-otganisasjon. Den fungerer meget bra.

6. mai er en hellig dag for buddhister og feires som Buddhas fødselsdag. Ved et tilfelle døde Pema Rinzin som vi hadde fjernadoptert sammen med Lama Gondup den 6. mai. Han feires som en helgen, og er jo nå og reinkarnert, slik at denne dag er hellig i dobbelt forstand for Lama Gondup, skolen og nonneklosteret han også har etablert.

Gerd Borchgrevink har gjort en stor innsats med å lage en brosjyre om foreningen vår og skolen. De som ønsker det kan få den over mail eller tilsendt. Vi vil også minne om vår nettside: www.Fadderforeningen Tso Pema Tibetansk Skole – Kailash Bodhi School. Vi takker dere alle for den interesse og støtte dere viser. Som dere forstår er dette et svært positivt hjelpearbeid som virkelig bidrar til både å bevare og støtte tibetansk kultur og til å fremme utviklingen i Himalaya.

Med de beste hilsener fra Styret

Takket være skoleferien, var også overlæreren ved skolen i Jumla til stede i Kathmandu. Han er gift med Tensing som Sidsel og Vilhelm fjernadopterte sammen med Lama Gondup i 1987. Nå er hun 34 år gammel og har to barn. Hun og hennes mann, Tashi, gjør en kjempejobb i utviklingen av skolen i Jumla som ble etablert i 2006. Jumla er provinshovedstad i Karnali-provinsen. Den gangen var det borgerkrig i Nepal og skolens rektor, Karma Chozom, måtte ha samtaler både med Maoist-geriljaen og provinsmyndighetene for å få tillatelse til å etablere skolen. Vi fikk da støtte av NORAD til etablering av skolen. Fordi veien til Jumla ikke var ferdigbygget, var det matmangel der slik at skolen ikke kunne gi elevene mat. Derved ble det penger til overs som vi ved årets slutt brukte til å kjøpe tomt til skolen. Det var en klok investering, for tomteprisene er siden steget tredobbelt. Dessverre har vi senere fått avslag på støtte fra NORAD til å bygge skolen i Jumla (uten at vi egentlig forstår hvorfor). Det er spørsmål om ca. 2 millioner kroner for å bygge en skole som vil kunne gå opp til 12. klasse og dekke et meget vesentlig undervisningsbehov. Foreløpig må derfor skolen fungere i provisoriske og leide lokaler. Til tross for dette har skolen nå 490 elever og fungerer etter forholdene forbausende bra, noe vi fikk illustrert ved fotografier og en video som viste elever som oppførte tibetansk dans.
Skolen i Simikot ble, som vi har fortalt i tidligere nyhetsbrev, bygget ferdig for midler fra Tyskland og innviet i fjor. Dessuten fikk vi høre nå, at tidligere elever ved Kailash Bodhi School på eget initiativ har startet to mindre lokale skoler i Dolpo provinsen. Dette er for oss meget positive nyheter som viser at inspirasjonen fra Kailash Bodhi School er med på å løse de store undervisningsproblemene i Himalaya regionen også der hvor våre økonomiske ressurser kommer til kort.

Besøket i Kathmandu omfattet også et besøk på nonneklosteret Kunsang Cholin som Lama Gondup har etablert. Klosteret har foreløpig ca. 50 unge nonner som samtidig får undervisning og yrkesopplæring slik at de vil kunne klare seg selv dersom de velger å forlate klosteret. Et slikt tilbud for unge piker er det stort behov for i Nepal. Vi fikk her se eksempler på utrolig fint håndarbeid av høy kunstnerisk kvalitet. Ved klosteret bygges et meget vakkert tempel i tradisjonell tibetansk stil.

29. november hadde foreningen Tso Pema Tibetansk Skole årsmøte med generalforsamling. Regnskapet for 2011 ble godkjent, og det ble holdt valg på formann og et styremedlem. Vilhelm Schjelderup ble gjenvalgt som formann for 2 år, og Gerd Margrethe Borchgrevink ble valgt som nytt styremedlem. Dessuten ble Anne Marie Simonsen og Ina Guro Moen valgt som varamedlemmer av styret

Vi i styret takker dere for all støtte og ønsker dere en gledelig Jul og et riktig godt Nytt År.

English version:

News letter to supporters of Kailash Bodhi School – December 2012

We were in all 10 participants in our group visiting Kailash Bodhi School in November this year. Due to the incalculable Hindu calendar in Nepal, the school was closed and most of the children were away during our visit. In spite of this our visit was highly memorable and a most valuable experience to all of us.
There are now in all 960 pupils at the school in Kathmandu. The school goes up to the 10th class, and the students do it exceedingly well at the national exam in Nepal after the 10th grade. Of the 60 students who took the exam this year 21 finished in Group 1 with excellence, 31 were in Group 1, and only one student finished in Group 2. In the national average there were 53 % who failed the exam.
In spite of the school holiday they made a very warm reception for us. Those of the pupils who had remained in Kathmandu, improvised a program for us with song and dancing which not only gladdened our hearts, but our eyes and ears as well. No doubt the school is developing excellently also as a medium for culture and humanity.
Kailash Bodhi School now comprises 4 schools with 1.900 students in all. Due to the school holiday the head of the school in Jumla was present in Kathmandu. He is married to Tensing who was adopted by Sidsel and Vilhelm together with Lama Gondup back in 1987. She is now 34 and has two children. Together with her husband, Tashi Lama, she has done a marvellous job developing the school in Jumla which was established in 2006. Jumla is provincial capital in the Karnali province. At that time there was civil war in Nepal and our principal, Karma Chozom, had to have talks with both the Maoist guerrilla and the local authorities to get permission to establish the school. We got at that time support from NORAD to establish the school. At that time, however, the road to Jumla had not been finished. We could therefore not provide the pupils with food as we had planned for. Accordingly we had a surplus of money at the end of the year, which we used to buy land for the school. This was a wise investment, as the price of land in the era has tripled since after the road was finished. Unluckily we have not yet been able to receive funds for building the school. This is now a dire need. So far the school has to function in provisional localities. In spite of this, the number of students has grown to 490, and the school is functioning surprisingly well as we saw demonstrated by photos and also a video showing children performing Tibetan dances.
The school in Simikot was built last year with financial support from Germany, thanks to the work of our small sister organization in Germany. We were also told that earlier students at Kailash Bodhi School on their own initiative have started two minor schools in the Dolpo province east of Karnali. This is to us very positive news, indicating that the inspiration from Kailash Bodhi School works to solve the great educational problems in the Himalayas even where our economical resources come to short.
During our stay in Kathmandu we also visited the nunnery Kunsang Cholin which Lama Gondup has established. There are now 50 young nuns who also receive education and learning of crafts that will able them to care for themselves if they later decide to leave the nunnery. There is much need for such an opportunity for young girls in Nepal. We saw some examples of handicraft at an amazingly high artistic level. At the nunnery they are building a very beautiful temple in traditional Tibetan style.
November 29th the organization Tso Pema Tibetansk Skole had its annual meeting and general assembly. Vilhelm Schjelderup was re-elected as chairman for two years and Gerd Margrethe Borchgrevink was elected as a new member of the board.

We in the board thank you for your cooperation and wish you a merry Christmas and a most happy New Year.

Vi har derfor gode grunner til å være stolte over hva vi har vært med på å bygge opp. I denne sammenheng er de bidrag vi har kunnet gi, vært beskjedne. Skolen har vært drevet ut fra strenge moralske og økonomiske prinsipper, og hver krone er kommet til gode. Vår forening har jo heller ikke hatt administrasjonsutgifter, til forskjell fra svært mange andre bistandsorganisasjoner.

Skolen har således vokset og utviklet seg på en beundringsverdig måte. Det samme gjelder imidlertid ikke vår forening. Og flere av oss som var med fra begynnelsen har nå begynt å trekke på årene. Derved er det oppstått en krise. Vi har de siste årene brukt å sende kr. 100.000 hvert kvartal. Men nå i juni maktet vi bare å sende 85.000 kr., og da var kassen bunnskrapt, slik at vi måtte meddele skolens rektor at vi i fremtiden neppe vil kunne sende så god hjelp som tidligere.

Vi måtte jo forutse en slik utvikling, men håpet blant annet på at NORAD kunne komme mer inn i bildet, når man så hvor verdifullt prosjektet var. Derfor var det et hardt slag for oss da vi i fjor fikk NORADs endelige avslag på støtte til bygging av skolen i Jumla. Begrunnelsen for avslaget gjaldt jo ikke skolen, det ga ikke evalueringsrapporten grunnlag for, men vår støtteforening. Det var ifølge den begrunnelse vi fikk ”tvil i NORAD om norsk partners merverdi”. Siden vi har fulgt opp dette i 23 år uten problemer, er det vel vår alder NORAD her sikter til. Og her må vi jo gi NORAD rett. Derfor må vi  bare håpe at vi skal kunne engasjere nye generasjoner og yngre krefter i dette bistandsarbeidet som har gitt så strålende resultater, og som i den grad fortjener videre støtte.

Det var en stor trøst for oss i fjor at en liten tysk forening vi samarbeider med, ikke minst ved hjelp av den flotte evalueringsrapporten vi hadde fått, fikk støtte av den tyske stat til å bygge en skole i Simikot, den siste skolen Kailash Bodhi School har etablert like ved grensen til Tibet. Denne skolen ble som vi tidligere har skrevet, ferdig og innviet i høst. Vi håper selvfølgelig at  Kailash Bodhi School kan få ytterligere støtte fra Tyskland. Men foreløpig er dette helt i det blå, så vi må satse på hva vi kan gjøre her i Norge for å fortsette vår bistand og bygge den ut videre.

Pga den økonomiske vanskelige situasjonen ønsker vi i styret å komme med en oppfordring til alle våre medlemmer: kan det være mulig å øke de månedlige utgiftene med egenønsket sum, evt legge inn et engangsbeløp som et ekstrabidrag? Vi ønsker også å oppfordre alle våre medlemmer til å hjelpe oss med rekruttering av nye medlemmer ved å snakke varmt om foreningen og skolene i Nepal. Vi har ønske om å samle sammen en arbeidsgruppe som kun kan jobbe med rekruttering av nye medlemmer og ellers støtte til foreningen, ta kontakt med oss om du vil bidra i en slik arbeidsgruppe! All kommunikasjon kan foregå på epost slik at møter og reising nødvendigvis ikke trenger finne sted. Ta kontakt med oss om du kan tenke deg å lede denne gruppen eller om du ønsker å være et ”vanlig” medlem som kan bidra med tanker og ideer.

Med hilsen fra styret og ønsker om en god sommer.

Den tredje skolen vår i Nepal er skolen i Simikot som ble opprettet i 2008. Her har vi den store gledelige begivenhet i 2011. En liten tysk støttegruppe vi samarbeider med, lyktes, meget takket være den flotte evalueringsrapporten vår, å få støtte fra den tyske stat til å bygge skolen i Simikot. Skolen ble i det vesentlige ferdig og ble innviet i oktober i nærvær av medlemmer fra den tyske gruppen og vår rektor, Karma Chozom. Vi er meget takknemmelige for denne hjelp fra Tyskland som kom på rette tid til å veie opp avslaget fra NORAD.

Vi står overfor betydelige økonomiske utfordringer i tiden fremover. En ting er finansiering av bygging av skolen i Jumla. En annen ting er at elevtall og derved driftsutgifter har steget parallelt med skolens vekst. Det gjorde det nødvendig å øke vår kvartalsmessige støtte til skolen fra 75.000 til 100.000 NOK nå i høst. Det var meget påkrevd, men gikk egentlig på penger vi ikke hadde, slik at formannen måtte bidra med private midler. Hvorledes vi skal skaffe finansiering fremover, blir et viktig emne på vår generalforsamling. Så langt har vi hatt gode krefter med oss. Vi i styret er av den oppfatning at dette er så verdifullt, ikke minst med tanke på den situasjon verden befinner seg i, at vi bare må stå på og håpe at de gode krefter vil støtte oss også i fremtiden.

I denne situasjon var innsamlingen ved Ringshaug skole en ekstra gledelig begivenhet. Og vi vil her få uttrykke vår takknemmelighet overfor alle som har bidratt. Dette kommer ikke bare godt med i vår økonomiske situasjon, men gir oss håp for fremtiden.

Med hilsen fra Styret.

Vi har hele tiden hatt inntrykk av at skolen har gjort en svært god jobb – egenskapene til Lama Gondup, Karma Chozom, lærere, stemningen på skolene, eksamensresultatene, de kulturelle programmene med oppvisninger, deres egne rapporter – men det er jo vanskelig å skaffe seg et fullstendig inntrykk av alle sider av virksomhet og resultater uten en slik undersøkelse som Dagny Fosen har gjort med innsamling av materiale, besøk av skolene, samtaler med offentlige instanser, foreldre osv, osv.  Og selvfølgelig: Dette får en langt større troverdighet i og med at det er gjort av en uavhengig, upartisk person på grunnlag av en meget grundig undersøkelse. Derfor er det svært gledelig at hennes resultater er så udelt positive.

Av samtalene hun har hatt med de offentlige representanter for skolevesenet i Kathmandu og Jumla, fremgår at de ser på skolene som modeller både hva angår administrasjon og resultater. Med sin bakgrunn fra arbeidet for UNICEF i Nepal kan Dagny Fosen sammenlikne skolenes innsats med rådende målsetninger for de store bistandsorganisasjonene, UNICEF og Redd Barna, og skolemyndighetene i Nepal. Med sin satsning på en kombinasjon av den nasjonale læreplan i moderne fag og undervisning i elevenes tibetanske morsmål og kultur har Kailash Bodhi School faktisk vært en foregangsskole. Denne kombinasjon av morsmålsundervisning og styrking av lokal kultur med den nasjonale læreplanen er nå i ferd med å komme mer og mer i siktelinjen for undervisningsopplegget i Nepal. I og med befolkningen i Nepal består av et stort antall minoritetsgrupper med forskjellig språk og tradisjonell kultur, er dette en gedigen oppgave som er en viktig del av bestrebelsene på å skape et harmonisk fellesskap. For oss er det her ekstra gledelig at Kailash Bodhi School her fremtrer som en foregangsskole.

Skolene gir tydeligvis en bedre undervisning og har en mer engasjert stab og lærere enn de fleste andre skoler, selv før man tar med hva skolen betyr for barnas og deres familiers forhold til eget språk, kultur og tradisjon. Det er fint at skolen i tillegg til barn fra tibetanske minoritetskulturer og andre folkegrupper med liknende kulturell tradisjon også tar inn barn fra Hindu-kaster og kasteløse. Ved siden av å gi disse, og særlig de kasteløse, en unik mulighet er det flott for elevene og skolene med et slikt mangfold. Det synes gjennomgående å være en svært klok og god tankegang bak hvordan elevene og skolehverdagen er lagt opp; også dette at foreldre inviteres til å komme og spise lunsj med elevene og dermed får delta mer i barnas skolehverdag – noe som må være varmende ikke minst for foreldre som selv er analfabeter og nå får se hva barna deres lærer.

Det er flott at så mange av disse barna ikke bare får større muligheter i livet når det gjelder utdannelse, dannelse, arbeid, osv., men i tillegg kan spille en positiv rolle for sine familier og sin kultur-gruppe, slik det kommer frem gjennom Dagny Fosens undersøkelse og samtaler med foreldrene. Her nevner hun eksempler på hvorledes foreldre som selv er analfabeter, har fått tilgang til sin egen skriftlige tradisjon ved at barna lærer å lese og skrive tibetansk på skolen. Her er Kailash Bodhi School blitt en viktig ressurs for å virkeliggjøre dagens offentlige nepalesiske skoles planer om økt morsmåls- og kulturundervisning for de tibetansk-kulturelle folk i Nepal. Og siden disse befolkningsgruppene har vært underpriviligerte, er dette samtidig en viktig del av arbeidet med å omskape det borgerkrigsherjete Nepal til en harmonisk nasjon.

Dagny Fosen tar og opp spørsmålene omkring de elevene som slutter ved skolen. Hvert år er det ca. 40 elever som slutter. For en del er dette naturlig avgang ved at de etter 10. klasse tar avsluttende eksamen SLC som er en offentlig eksamen i Nepal. I år er det faktisk 62 elever som går opp til SLC ved skolen i Kathmandu. Men der elevene slutter av andre grunner, er dette selvfølgelig en utfordring for skolen. De av foreldrene som har råd til det, betaler skolepenger, men dette ligger på et betydelig lavere nivå enn det som ellers er vanlig ved private skoler i Karhmandu. Ca. halvparten av elevene kommer fra fattige landsbyfamilier, og for disse er, ifølge Lama Gondup, støtten fra vår forening av helt avgjørende betydning. Når det gjelder de som avslutter skolen etter vellykket eksamen, ville det i mange tilfeller være ønskelig a hjelpe disse videre til høyere utdannelse. Vi forsøkte for noen år siden å bidra med stipend til dette, men måtte legge det på hyllen på grunn av manglende ressurser. Dette er en sak vi skulle ønske å kunne følge videre opp. I år har vi hjulpet en særlig begavet elev som har fått stipend til å studere ved et universitet i Russland.

Dagny Fosens rapport kom først i januar i år og kom således ikke med i vår søknad til NORAD om støtte til å bygge skole i Jumla for år 2010. Vi tok dette opp i etterkant med NORAD og i vår anke på avslaget om støtte for 2010, men uten at dette førte frem. Det var beklagelig fordi vi ser det som svært viktig å følge opp etableringen av skolen i Jumla ikke minst med tanke på fredsprosessen i Nepal. Vi kommer selvfølgelig til å følge dette opp med ny søknad for 2011. Skolen i Jumla hadde 288 elever, og har nok nå tatt inn flere. Planen er å bygge en moderne skole med 17 klasserom som skal dekke undervisning frem til 10. klasse.

Gruppereise til Nepal for å besøke skolen til høsten
Vi planlegger å arrangere en gruppereise for å besøke skolen i Kathmandu til høsten. I Nepal er det en hindu-festival med lang ferie slik at skolen er stengt i tiden 14. oktober til 12 november. Besøket ved skolen i Kathmandu er jo da det viktigste, og de vil sikkert også arrangere et kulturelt program for oss der elevene til medvirke både med musikk, sang, dans og teater. Vi vil – som vi gjorde i 1997 – også besøke Nepals nest største by Pokhara med praktfull utsikt mot Himalayas tinder. Dessuten ligger det 3 gamle bykjerner i Kathmandu regionen som er vel verdt besøk. Vi vil bo på et gjestgiveri i tilknytning til et stort tibetansk kloster like ved den store stupaen i Bouddha som for tibetanerne er et av de aller helligste steder. Det er en stor opplevelse å blande seg med alle tibetanerne som går rundt stupaen og mumler sine mantraer hver morgen. Dessuten vil de som er interessert kunne få med seg en liten trekking-tur med sherpaer, mens andre vil kunne besøke nasjonalparken i lavlandet med tigere og elefanter, eller ta en flytur for å se nærmere på Mount Everest og andre av Himalayas tinder.

Vi tenker oss en tur på ca. 10 dager i tidsrommet 8 – 21. november, og at prisen vil ligge på 11.000-12.000 kroner. Håkon Lunde vil stå for opplegget. Vi ber om at de som kan være interessert tar kontakt med ham i løpet av juni måned. Han kan nåes på telefon 92430877, e-mail hjolunde@online.no , eller adresse: Fosnesv. 19, 3160 Stokke.

Vi minner om vår nettside www.kailashskolen.com

Med vennlig hilsen og ønske om en god sommer fra
Styret