Nyhetsbrev juni 2009

Det går meget godt med skolene i Nepal, både hovedskolen i Kathmandu, Kailash Bodhi Secondary School, skolen i Jumla som de startet i 2006, og skolen i Simikot som åpnet i fjor. Til sammen er det nå over 1.300 elever, og de gjør det meget bra, både hva gjelder skoleresultater og på andre måter. Det siste gjelder en fotballturnering der de har vunnet en innledende kamp og håper på å kunne ta hjem et Coca Cola trofè!

La oss ta dette som et symbol på at utviklingen nå går i fredelig retning. Skolens ledelse med rektor Karma Chozom i spissen har som vi tidligere har skrevet, engasjert seg i fredsprosessen. Før hun kunne åpne skolen i Jumla (17. mai 2006) hadde Karma Chozom 4 samtaler med Maoist geriljaen før de ga sitt samtykke. Folk i Jumla den gangen var preget av frykt, og Karma Chozom fortalte oss senere da vi besøkte skolen i Kathmandu høsten 2007 at hun ikke forsto etterpå at hun hadde vært så fryktløs.

Selv om det er alvorlige problemer, ser det så langt ut som fredsprosessen i Nepal holder. I skolepolitikken er man blitt klar over behovet for å ivareta lokal kultur og språk i undervisningen. Også her har Kailash Bodhi School vist at de har vært i forkant av utviklingen. Det er derfor for oss et stort paradoks at vi nettopp nå når alt synes å tale for oss og vår sak, møter motgang.

Det var nå i mai 20 år siden vår forening ble startet og samtidig Kailash Bodhi School ble til. Tønsberg Blad har vært med oss fra begynnelsen. Og da vi i fjor spurte om de kunne ha et oppslag om oss igjen, fikk vi til svar at om vi hadde et jubileum kunne vi komme tilbake med saken. Og da vi nå skulle feire vårt 20 års jubileum, tok vi derfor kontakt og sendte informasjon og bilder. Resultatet ble et kort besøk av en ung journalist som ikke hadde lest noe av den informasjon vi hadde sendt, og et lite intervju med et fotografi av 3 av oss i styret ved et bord i randen av dødsannonsene i fredagsavisen. Ikke et bilde fra skolene eller elevene og heller ikke en henvisning til nettsiden vår. Kort sagt: helt verdiløst med tanke på vår oppgave å gjøre skolen kjent og folk oppmerksom på vår nettside.

Utviklingen av Kailash Bodhi School har vært litt av et mirakel. Og her har vår forening med base i Tønsberg og Søndre Vestfold vært så heldige å spille en nøkkelrolle. .
Vi i styret føler vi har et ansvar, og at det er for tidlig å innlemme oss sammen med dødsannonsene. Skolen i Nepal har vist sin berettigelse. Lærere og elever har skapt et unikt undervisningstilbud som er med på å gjøre utviklingen i Nepal til den mest løfterike demokratibygging i verden (for å sitere vår egen miljø- og utviklingsminister Erik Solheim). Det er stor pågang av elever for å komme inn på skolene. De fyller viktige behov, og vi skulle bare ønske vi hadde flere ressurser til å bygge ut skolene både i Jumla og Simikot.

Da vi besøkte skolen i Kathmandu høsten 2007, møtte vi en takknemmelighet som grep oss til hjerteroten. Det er denne takknemmelighet vi bringer videre til alle dere som støtter oss. Det vi gjør gjennom støtten til Kailash Bodhi School er viktig, og det er en oppgave som bare vokser og vokser. Derfor ber vi dere alle om å fortsette støtten så godt dere makter og etter beste evne også forsøke å gjøre andre oppmerksom på vårt arbeid og – ikke minst – den utmerkete nettsiden (www.kailashskolen.com) som Tina og Birgitte har laget.

Med dette ønsker vi i styret dere en riktig god sommer.